Kjære deg som ser på Paradise Hotel

Jeg får veldig mye henvendelser fra unge mennesker om hvor mye dere heier på meg og håper jeg vinner osv. Det er super hyggelig og jeg setter veldig pris på det! Jeg får også henvendelser om hvor mye dere hater og misliker de som er “i den andre alliansen”. Jeg forstår at dere får favoritter og at dere lever dere inn i showet! Men dere skal vite en ting og det er at det er bare ett “spill”, et simpelt tv-program som spiller mye på at man blir ekstrem i denne boblen. Man blir sint, lei, glad og barnslig. Gjerne alt på kun en dag og dette lager jo bra tv.

Hadde alle vært bestevenner og solt seg hele dagen, ville det jo ikke vært noe spennende. Jeg ble senest stoppet på gaten av to nylige jenter på knapt 13 år som husket meg fra min sesong, og de ble helt sjokkert når jeg sa at jeg er venn med Mats. Det kunne de ikke forstå og de HATET Mats. Jeg prøvde å forklare at Mats er veldig vittig og ikke minst god, og at vi har en god tone. Han ønsket meg til og med lykke til når jeg dro til Mexico denne gangen! Hate er så sterkt og dere må forstå at vi er så mye mer en de 40 minuttene som blir vist på tv. 

Jeg hater ingen verken fra min første eller andre sesong. Jeg har enkelte som jeg er blitt veldig glad i som jeg har litt kontakt med i ettertid. Selvfølgelig blir det jo sånn når man kommer hjem til hverdagen og sine aller nærmeste. Alle er gode, hyggelige, vanlige mennesker og ting blir som det blir der inne. Selvfølgelig skjer det ting som ikke akkurat legger forutsetninger for at man blir bestevenner, og det er helt greit. Vi vet jo alle hva slags tv-program vi er med på. Det er et sosialt spill med mennesker og alle byr på seg selv! 

 

 

Siste innlegg