Hvite løgner jenter forteller når de har fikset på utseendet

Jeg er en person som er ærlig, og jeg har aldri lagt skjul på det jeg har gjort med utseendet mitt. Jeg synes det er veldig lett å gjennomskue jenter og voksne damer som “later som” de ikke har gjort noe. Her er noe av det jeg har hørt av unnskyldninger og bortforklaringer;

Nese; Det har blitt vanlig å operere nesen sin smalere og mindre. Det er lett å se forskjell på enkelte, og på andre er det ikke fullt så enkelt. Men jeg har faktisk ofte hørt unnskyldninger som “Jeg kunne ikke puste, så jeg måtte operere nesen.” Eller “den ene neseveggen min var veldig smal” og lignende kommentarer.  Dette er jo litt morsomt, at de føler de må ha noe de kan skylde på. Kan man ikke bare si ja, enkelt og greit, jeg fikset litt på nesen min? Ferdig snakka.

Botox; Mange velger å ta botox og unnskylder det med at de måtte gjøre det på grunn av hodepine. Det er jo sant at man kan ta botox for å få hjelp med hodepine. Stefaren min har behandlet et par pasienter for det, og det kan ha god effekt på enkelte. Men det er litt teit og skylde på det når du åpenlyst har tatt det for å få et øyenbrynsløft, samt for å se strammere og yngre ut.

Restylane; Jenter som tar masse restylane i leppene, og begrunner det med at de måtte gjøre det fordi det hjelper mot tørre lepper. Forventer de at andre skal tro på det? Da ler jeg godt inni meg.  Det er vel ganske åpenlyst at det ikke er derfor? Da er jo helt klart vanlig vaselin og lignende mye bedre, enn å sprøyte inn masse kjemikalier!

Silikon; Når man har operert inn nye pupper, og prøver å bruke det at “nei, jeg har bare kjøpt en push-up bh“. Altså, det er vel lettere å se på de som har tatt mye, i forhold til de som har valgt å bare ha de litt større.

Hva man velger å gjøre med egen kropp er helt klart en privatsak, men jeg synes det er mye bedre å bare kalle en spade for en spade. Heller være åpen om det og si det som det er at ja, jeg har gjort det, dersom det blir tatt opp. Det er trist at det er blitt et sånt tabu, at enkelte prøver å skjule det, og finner opp rare unnskyldinger for hvorfor de har gjort det. Åpenhet er mye bedre!

 

Han stjal hunden og ga den i julepresang til kjæresten

Jeg har noen faste hyggelige mennesker jeg møter på, som også har hunder. De har Batman og Britney blitt gode venner med. Jeg ble sjokkert når jeg hørte denne historien, som er alle hundeeeieres verste mareritt. Jeg ble helt satt ut, rett og slett kvalm. Hva slags verden er det vi befinner oss i? 

Det hadde seg slik at vedkommende hadde gått på handletur. Så binder hun hunden sin i butikkskiltet rett utenfor, og tar turen inn for å handle. Når hun kom ut igjen var hunden vekk. Sporløst forsvunnet. Huff, herregud, tenk deg den følelsen. Du vet at hunden er blitt stjålet, og at vedkommende som har tatt hunden din mest sannsynlig ønsker å få den til å forsvinne sporløst. Hun startet leteaksjonen med en gang, og det var mange mennesker som engasjerte seg.

 

På et tidspunkt var det noen som hadde reagert på et instagram-bilde der en dame hadde lagt ut bilde av seg og hunden. Der hadde hun skrevet; Se på min flottejulegave. Tenk noe så sykt. Hun som eide den så med en gang at det var hennes hund. Heldigvis klarte hun å få hunden sin trygt tilbake i sine egne hender.


Det viste seg at det var noen narkomane hunden hadde befunnet seg hos, og at det var en herre som hadde stjelt den for å gi den i julegave til kjæresten sin. Herregud, så sykt! Hvem gjør sånt? Jeg har hørt skrekkhistorier om enkelte ting som har hendt, men jeg har aldri kjent til noen så godt som i denne saken. Vi får passe på våre firbeinte, og ta alle forhåndsregler. I disse tider som vi lever i skal det tydeligvis ikke mer til enn et par minutter midt på åpen gate, også kan hunden din bli bortført. Enkelte  mennesker eier tydeligvis ingen form for skam eller empati lenger. Det er så utrolig synd, og det gjør meg trist. 

 

Husk også på at det er livsfarlig å gå fra hunden din i bilen i denne sommervarmen! Ha en flott helg! 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

 

 

 

 

MIne komplekser, hva jeg ser etter i en mann og hvor mye silikon jeg har

Har du noen komplekser? Noe du er mindre fornøyd med psykisk eller fysisk?

Ja, absolutt. De fleste har vel noen komplekser til tider. For min del er det helt klart periodevis. Jeg har perioder der jeg har et veldig avslappet forhold til utseendet mitt, og perioder der jeg hater det og finner masse feil med meg selv. Det er en berg og dalbane. Innimellom synes jeg det er utrolig slitsomt, men sånn er det vel for alle. Jeg har blant annet perioder der jeg ikke synes jeg er tynn nok, og perioder der jeg synes jeg er for lav.

Hva er det fineste antrekket du har hatt på et bilde på instagram?

Det fineste antrekket jeg har hatt er vanskelig å velge, men jeg tror det må være dette:
Jeg elsker denne kjolen!


Har du kontakt med noen fra årets sesong av Paradise?

Ja, absolutt.  Det blir litt meldinger av og til. Herregud for noen fine folk jeg møtte der! Men jeg har jo også mange andre vennskap som jeg må pleie, og som er veldig viktig for meg. Så det er vanskelig å finne tid og en balanse til alt.
 

Kunne du ha datet en en “vanlig” mann som er 25 år og håndtverker?

Ja, det kunne jeg absolutt. Jeg har ikke noe liste som jeg følger i det hele tatt. Jeg kunne også ha datet en som jobber på rema for den del, så lenge kjærligheten er ekte og kjemien er god. Yrke og sosial status har ingenting å si for meg. Men når det er sagt, så er det utrolig viktig å ha ambisoner og mål i livet. Ikke minst å ha et yrke som man trives med, ettersom man tilbringer mye tid på jobben.
 

Hvorfor kaller du deg Ann Lipinska når du heter Ann Marielle?

Nei, det har bare blitt sånn egentlig, Jeg oppholder meg mye i utlandet, og da er det lettere for andre å huske Ann. Så derfor bruker jeg stortsett bare Ann.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hvilke hudprodukter bruker du til ansiktet? Du har så sykt fin hud.

Tusen takk! Jeg er veldig opptatt av å ta vare på huden min, så jeg går jevnlig til hudpleier. Jeg bruker kun Dermologica og ZO. Det er utrolig viktig å ta vare på huden innenfra også. Dette inkluderer å drikke mye vann, og jeg er veldig nøye på og ta “OLJE”. Jeg bruker  Udos choice som er vegansk. Unngår produkter som selolje og lignende, da det er fra en industri som jeg tar fullstendig avstand til.
 

Hvor mange gram silikon har du i puppene?

Det er noe jeg ikke husker helt nøyaktig, fordi det er en del år siden jeg tok det. Men mener at det er rundt 400 gram. Jeg hadde så og si ikke pupper fra før. Dersom du skal ta silikon er det lurt å ta sånn at det passer til kroppen din, og ikke ser veldig uproporsjonert ut i forhold til hvordan du ser ut ellers.  Jeg har flere venninner som har måtte tatt ut og legge inn på nytt fordi de tok altfor mye. Det blir fort veldig dyrt og slitsomt.
 

 

Jeg svarer! Del 1

Her får dere svar på noen av de siste spørsmålene jeg har fått!

Vil du med på Paradise Hotel igjen?

Både ja og nei. Paradise hotel er kjempegøy, og man kan ikke sammenligne det med noe annet. Jeg har virkelig fått  minneverdige opplevelser for livet! Men det er greit å gi seg når leken er god. Jeg har hatt to fantastiske sesonger med meg nå, og er veldig fornøyd med det. Så nå er jeg klar for å legge det livet bak meg. Jeg vil prøve å ta livet litt mer seriøst, og synes jeg har fått gjort mitt på Paradise hotel i grunn. Selv om jeg egentlig godt kunne ha vært fast inventar på hotellet, haha.. Hvem sier vel nei til late dager i sola, taktisk spill, festing og spennende mennesker? Neida, joda.. haha.. Eller kanskje jeg skal ta en Kristian René

Hva er din største drøm?

Jeg ønsker å finne den store kjærligheten, den som er ekte og som varer for alltid. Få minst to barn. Flytte til Danmark eller Tyskland på en stor gård der jeg skal ha minst 5 hester, en minigris, tre hunder og to svaner. Jeg skal drive aktivt med trening, utvikling av dressurhester og ha hester til ridning og rideleirer. Det er min største drøm.

Er du opptatt av stjernetegn og synes du at ditt stjernetegn passer deg?

Jeg er veldig spirituell av meg. Det finnes så mye mellom himmel og jord som vi ikke har kapasitet til å forstå. En av mine bestevenninner tenker litt på samme måte som meg om dette. Jeg snakker ofte med hun når jeg skal ta avgjørelser, og når jeg jeg er redd, trist og føler at verden går i mot meg. Hun kan også lese stjernetegn, og hun har lest mitt stjernetegn. Jeg fikk helt frysninger, for det var så masse som stemte. Så jeg tror helt klart på det. 

SAMSUNG CSC

Hvor i Bergen bor du?

Når jeg bor i Bergen er jeg enten i leiligheten min på Nordnes, eller i fjellveien hos min far.

Er det noen restauranter i Bergen du vil anbefale? Noe utenom det vanlige?

Det er det helt klart, du har stamsted mitt DWELL hvor jeg er fast inventar. Det er absolutt mitt favorittsted og virkelig noe å anbefale! Fantasiske mennesker, utrolig god mat, og drinker både med og uten alkohol. Annerledes musikk og god stemning. Det beste av alt, du føler deg så hjemme der og det er ikke stivt i det hele tatt.

Er du okey etter hendelsen med han stalkeren?

Nei, jeg overhodet ikke okey. Jeg har bestilt time hos psykolog, og jeg har begynt på sovemedisin når jeg sover alene. Dette har påvirket meg mye mer enn jeg var klar over. Jeg har lenge tenkt at han er en ufarlig tulling, en ensom raring, men det er vel bare noe jeg har fortalt meg selv for å roe meg selv ned og ufarliggjøre det. Nå har jeg anmeldt han, og gjort alt jeg kan gjøre i min makt. Mer en det kan jeg rett og slett ikke gjøre. Men takk som spør!

Hva synes du om Erlend Elias, og det at han og broren er så utrolig PR-kåt?

Jeg digger Erlend Elias, det har jeg gjort lenge før jeg visste at han er broren til Erik. Jeg synes det er utrolig kult at han er så tro mot seg selv. Han tør å være seg selv, han tror på seg selv, og lar ikke andre fortelle han hva som er greit eller ikke. Han tar den plassen som han gjør i et samfunn som vil at du helst skal være som alle andre, gå rundt med regnjakke og converse sko, for å sette det litt på spissen. Jeg har stor respekt for det Erlend Elias gjør og står for! I dagens samfunn er det er ikke rom for å gjøre noe annerledes, som fører til at man skiller seg ut, og jeg synes det er viktig at noen faktisk tør å gjøre noe som ikke alle andre gjør, og går mot strømmen. Når det kommer til Erik, så synes jeg han er en hyggelig og oppegående person som jobber hardt. Jeg heier på han og Erlend, de er superflinke!


Tusen takk for alle de råe spørsmålene deres, jeg kommer med et til innlegg etterhvert der jeg svarer på mer.
Ha en kjempefin tirsdag, fininger!

 

 

En liten oppdatering angående stalkeren

Jeg har vært hos politiet i dag og anmeldt vedkommende. Det var en veldig god følelse å få det overstått, og ikke minst det å stå opp for seg selv. Jeg ville også vise at dette er noe som jeg tar på alvor, og ønsker at det får konsekvenser for han. Det er jo noe som har foregått over flere år, og jeg burde nok reagert sterkere for lenge siden, og tatt tak i det før det gikk såpass langt. Da ville han også kanskje skjønt tidligere at slik oppførsel er ikke akseptabelt.
 

En del av meg har vært redd for at dersom jeg anmelder han, vil han bli mer hissig og føle at jeg har «krenket» han. Ikke minst er det vanskelig å vite hvordan han ville takle å få vite at jeg har anmeldt han og om han ville ha reagert på det. Jeg har jo vært i kontakt med politiet og diskutert dette flere ganger. Men han har aldri vært «aggressiv» før nå, for rundt to måneders tid siden. Det var da han prøvde å ta fra meg den ene hunden, og det har gått lengre perioder for hver gang han har plaget meg. Til tider har jeg bare tenkt på han som en ensom tulling, som ikke har helt bakkekontakt. Men det er jo tydelig at noe ikke er helt som det skal være.
 

Det var utrolig deilig å få snakke med politiet i dag. Han som avhørte meg tok det veldig seriøst, og når jeg viste han videoene fikk jeg en følelse av at dette er en kjenning av dem. Det hender jo ofte at slike mennesker gjør dette mot flere, og at det er en form for mønster de følger. Derfor gir det også en ekstra god følelse at dersom noen andre skulle bli utsatt for det samme, så står dette registrert under hans navn nå.

 

Alt om neseoperasjonen

Jeg får mange private meldinger av dere angående neseoperasjon, og jeg skal fortelle alt om min erfaring med dette i dette innlegget. Jeg gledet meg til å bli 18 fordi da kunne jeg ta silikon. Jeg prøvde ved flere anledninger å overtale min far til at han skulle godkjenne at jeg gjorde dette tidligere. Han har aldri støttet mine inngrep, og synes det er trist at jeg holder på slik jeg gjør.

Jeg hadde aldri trodd det selv i mine villeste fantasier at når jeg opererte puppene, så ville jeg over tid bare finne noe nytt som jeg “henger meg opp i” og ikke er fornøyd med. Det virker dessverre som at det er slik at enkelte er mer anlagt for å finne feil ved seg selv, er mer opphengt i utseendet og mer selvkritisk enn andre. Det å på en måte “bli hekta” på sitt eget utseende er forferdelig farlig og usunt.

Jeg har jobbet en del som modell opp gjennom årene, og jeg  vet jo at jeg ser “bra” ut. Men uansett så har jeg perioder der jeg er ekstremt kritisk til meg selv. Jeg hadde egentlig aldri komplekser for nesen min, før en i familien min nevnte noe om den. Det ble sagt at jeg burde vurdere å gjøre den smalere foran, og at det ville bli veldig fint.

Jeg googlet neseoperasjoner og leste meg en del opp på det. Jeg syntes det virket som et enkelt og greit inngrep. Ei på jobben fortalte meg i fortrolighet at hun skulle gjøre dette, og jeg tok beslutningen om å gjøre det sammen med henne. Da var det liksom ikke fullt så skummelt.

Jeg dro til samme lege som hun hadde vært hos, der ble jeg møtt av en hyggelig eldre lege som er ekspert på denne type operasjon i Norge. Han sa han kunne “forbedre” nesen min og syntes jeg var en helt fin kandidat for dette inngrepet. Jeg sa at jeg skulle på en shoot om 4 uker, og hvis det ikke ville se bra ut innen den tid så måtte jeg utsette det.

Han forsikret meg om at dette ville gå helt fint. Jeg kunne til og med være tilbake igjen i full jobb etter tre uker. Operasjonen er noe av det mest smertefulle jeg har utsatt meg for i hele mitt liv. Jeg fikk infeksjon og måtte legges inn. Jeg trodde alt var normalt, og  når jeg etter gjentatte forsøk tok kontakt med legen min, ble jeg bare forsikret om at den rødheten og smerten var helt normal. Det endte opp med at jeg ble lagt inn på akutten i Bergen og måtte ligge med drypp i flere dager. Den shooten kunne jeg bare glemme, for å si det slikt.

Hele sommeren så nesen min misdannet ut, og jeg hadde problemer med å gå ut døren. Legen sa også at det tok et år før det endelige resultatet ville vise seg. Gjennom hele året har nesen forandret seg både på nesetippen og hevelsesmessig. Det har vært perioder der jeg syns den er veldig fin, og perioder jeg har hatet den.

Jeg sitter igjen med blandede følelser. Jeg angrer ikke. Jeg vet at hvis jeg først bestemmer meg for å gjøre noe, så gjør jeg det. Men jeg er sjokkert over hvor “lett” denne legen tok på alt, og jeg skulle virkelig ønske at jeg fikk mer informasjon og hjelp når jeg trengte det. Han skulle liksom være ekspert på området. Venninnen min som jeg opererte meg sammen med er heller ikke fornøyd. Jeg møter ofte på kvinner som har operert nesen, og ikke blir fornøyde etterpå. Jeg synes det er trist at det har blitt sånn. Det er utrolig dyrt og smertefullt, og man bør tenke seg veldig nøye om før man begår et slikt inngrep. 

Det rådet jeg kan gi, er at om dette er noe du absolutt ikke klarer å legge fra deg og du velger å operere, burde du gjøre det i en rolig periode i livet der du kan hvile masse og ikke har så mye planer. Du må også forberede deg på at det vil være mye hevelse involvert, og at nesen din kommer til å forandre seg en hel del gjennom det neste året. Det finnes også mange muligheter med contouring og lignende, og det går an å ta fillers i nesen. Man kan gjøre veldig store endringer med dette. Så jeg ville helt klart prøvd dette før jeg tok en nose-job.


Det aller beste er nok å gi det litt tid, og på sikt greie å akseptere den nesa man har. Det gjelder også for andre eventuelle operasjoner. Ofte vil ikke en operasjon gjøre store endringer på selvtilliten, det er vel der kjernen er ved et ønske om å operere seg. Det er ikke nødvendigvis en enkel løsning, ofte finner man lett nye “problemområder” som man vil fikse på. Det blir en evig ond sirkel som kan være vanskelig å komme seg ut av. 

 

Svarte favoritter

Reklame | Nelly

Det er ikke uten grunn at svarte klær er så populært, det passer til enhver anledning. Det er enkelt og klassisk, og kan styles til det meste. Dersom du ikke finner noe å ha på deg, kan du lett kombinere et svart plagg med noe annet du har i klesskapet. Jeg har funnet noen favoritter, kanskje du også finner inspirasjon til noe nytt?


 

        TOPP HER

 

       KJOLE HER

 

        JUMPSUIT HER

 

        BODY HER

 

        JAKKE HER

 

         BODY HER

 

På mandag anmelder jeg han

Jeg vil bare si tusen millioner takk til alle dere som har kontaktet meg og gitt meg støtte angående stalkeren min! Jeg har hatt det tungt i flere år, og jeg har virkelig følt at uansett hva jeg gjør så blir det feil. Den siste dråpen var nå for ca to måneder siden da han valgte å komme bort til meg på gaten og prøvde å ta båndet til den ene hunden min. I ettertid har jeg virkelig kjent dette på kroppen. Jeg har hatt søvnproblemer og vært redd for å forlate leiligheten min alene. Jeg har blitt så stresset og nærmest hatt panikk som har ført til at jeg har fått problemer med å puste. Jeg har besvimt på åpen gate. Og når han sto å ventet på meg utenfor treningen senest på mandag, så har jeg tatt den beslutningen om at nå er det mer enn nok! Så jeg har bestemt meg for at jeg kommer til å anmelde han på mandag. Det er på tide å ta tak i dette og stå opp for meg selv. Det er på tide å få slippe å være redd, og la dette få påvirke meg i en så stor grad. Han har jo uansett garantert lest blogginnlegget mitt, og jeg har vært redd for hvordan han kommer til å reagere. Han blir jo rasende på meg hver gang jeg ber han om å gå når jeg møter han på gata.
 

Jeg snakket med en politibetjent i dag. Først så følte jeg at han ikke tok meg noe særlig seriøst, men når jeg viste han video og meldinger jeg har fått ble det fortgang i sakene. Jeg har fått ny time på mandag kl 11. Jeg er dødsnervøs og har en stor klump i magen. Men jeg håper virkelig at det tar slutt nå, en gang for alle. Han ga meg også beskjed at dersom han oppsøker meg på gaten, må jeg bare ringe de med en gang. Da skulle de prøve å komme så fort som mulig. Jeg føler at dette er det eneste rette å gjøre nå, for det virker som noe som aldri tar slutt. Det er en veldig stor påkjenning og jeg ønsker bare at det skal være over.

Meldinger han sendte meg på facebook før jeg blokkerte han. 

 

Gutter du bør ta fullstendig avstand til

Gutter som bruker dop; De som bruker dop er ofte veldig impulsive, har dårlig dømmekraft og kan i enkelte tilfeller bli aggressive. Jeg vet om mange forferdelige forhold der jenter har blitt sammen med gutter de ønsker å hjelpe og forandre på. Det kan ende opp med at de blir misbrukt på mange områder, og går triste skjebner i møte. Det finnes selvfølgelig unntak og solskinnshistorier også, men det er en fordel å være påpasselig når det gjelder dette.  Det kan være bra å vente med å gå inn i et forhold til personen har bevist at vedkommede kan være rusfri, greie å være det over lengere tid, samt velger å prioritere deg fremfor rusen og det som hører med i de miljøene.

Gutter som lyver; Gutter som sier ting som ikke er riktig, og velger å gjøre det flere ganger, før sannheten kommer for en dag. Dersom det er noe som gjentar seg over lengre tid, kan det være greit å sende han på dør. Man burde kunne stole på partneren sin, og at det stemmer det som de forteller. Hvis ikke så kan det lett stresse deg, gjøre deg mistenksom på om han forteller sannheten eller om det er løgn, og over tid gjøre deg veldig usikker i forholdet.

Gutter som har prøvd seg på flere av venninnene dine; Det viser bare at han er en jakter og vil ha alt og alle. Slike gutter har ofte veldig dårlig standard, tar alle de kan få, og tenker mest på seg selv.

Gutter som ikke vil forplikte seg; Det er absolutt ingenting sexy eller kult med gutter som ikke vet hva de vil. Ofte kan de si at de trenger tid, eller at de vil gjerne møte deg, men er ikke ute etter noe seriøst. Enten elsker han deg og vil ha bare deg, eller så prøver han kun å holde deg varm til han selv finner noe bedre.
Gutter som prøver å holde deg nede; Gutter som sier ting som nei, du kan ikke gå i den kjolen for da ser du ut som en hore, som forteller deg at du har lagt på deg, som spør skal du virkelig sminke deg, kle deg slik og lignende. Det er forferdelig, og han gjør dette for å holde deg nede og kontrollere deg.

Kontrollerende gutter; Dette er livsfarlig og hører ikke hjemme noen plass. Gutter som vil vite akkurat hvor du er til enhver tid, på mange måter overvåker og bestemmer over deg, samt isolerer deg fra venner. De ønsker å ha tilgang til mobilen din, vite hvem du snakker med, hvem du er med og hva du gjør. Hvis du må begynne å forklare og forsvare hva du gjør og hvem du er med, eller at du etterhvert prøver å unngå at han skal vite noe om det, burde  det være et tegn på at noe ikke er helt som det skal være. Det er utrolig usunt, og ikke noe man på noen som helst måte skal finne seg i. I begynnelsen kan man gjerne forveksle dette med at han bryr seg, synes det er søtt at han er litt opphengt i deg og vil “passe på deg”, men til syvende og sist handler det gjerne om et ønske om kontroll, sjalusi og usikkerhet fra hans side.
 

 

Jeg tør ikke gå ut av leiligheten min

Jeg er i en situasjon hvor jeg begynner å stille spørsmål ved det norske rettsvesenet. Jeg har blitt trakassert av en mann i 7 år nå! Jeg blir stalket generelt når jeg er i Bergen, det er derfor jeg ofte blir stresset og får angst. Det gjør at jeg må bo på barneværelset mitt hos min far. DU tenker vel at dette ikke er noe stor sak, og at jeg har “bedt om dette” siden jeg har valgt å være en offentlig person. Men det startet lenge før jeg deltok i tv-program og lignende. Jeg synes det er kjempekoselig med all oppmerksomheten som har vært i etterkant.  Det skal veldig mye til for at jeg reagerer på noe, og jeg tåler veldig mye. 

Men dette mennesket har tatt helt av. Det begynte med at han kom til arbeidsplassen min hver eneste dag når jeg jobbet. Han var ekstremt pratsom og en “krevende” gjest. Alle rundt meg reagerte mye fortere på det enn meg, og sa at jeg ikke burde snakke med han. Jeg fikk også høre at jeg heller burde la andre betjene han. Men da sa jeg bare at det gikk fint, og at han sikkert bare var litt pratesyk og annerledes.

Første gang jeg ble litt redd var når han sto utenfor jobben og insisterte på å følge meg hjem. Deretter kom det mange rare meldinger på facebook, brev i posten og til og med kjoler. Han drev å kjøpte masse kjoler som jeg ikke syntes noe om til meg når han var på ferie i hjemlandet sitt. Jeg husker fremdeles den kvalmende følelsen jeg fikk da jeg åpnet disse “gavene”. Det var helt forferdelig, og det var jo ikke noe jeg hadde ønsket selv. Han fortsatte med å sende kort, til og med til hundene og hestene mine. Jeg reagerte på det, og synes det var veldig spesielt. Han skrev blant annet at han hadde et bilde av meg på nattbordet. Videre skrev han at det første han gjør når han står opp om morningen er å si god morgen til meg, og det siste han gjør før han legger seg er å si god natt.
 

Jeg valgte å gjøre noe med det, mannet meg opp og dro til politiet. Jeg dro dit med Henrik, en av mine beste kompiser. Jeg har ofte løpt over og sovet hos han, fordi jeg ble så satt ut av disse meldingene og brevene. Jeg synes det er så utrolig ubehagelig. Han bor heldigvis bare 100 meter borti gaten min, og stiller alltid opp. Hos politiet fikk jeg beskjed om at ettersom han ikke hadde gjort meg noe VOLDELIG, altså gjort noe fysisk mot meg, kunne de ikke arrestere han. Men de skulle kalle han inn og gi han en advarsel, og jeg fikk beskjed om at de skulle se hva mer de kunne gjøre.

Det ble en rolig og god periode etter det, og jeg valgte å oppholde meg mye i utlandet. Det er en veldig spesiell følelse å føle seg tryggere i London kl 2 på natta, enn det man gjør når man skal på butikken i lille Bergen. Men dessverre oppsto det en veldig ubehagelig hendelse da jeg skulle ut å lufte hundene mine. Han prøvde a ta den ene hunden, fordi han ville “LEIE” den. 

Jeg fikk etterhvert voldsalarm fra politiet. De gjør virkelig sitt beste, det vet jeg. Men det er så forferdelig å føle seg så utrygg i sin egen hjemby. Jeg håper dette marerittet snart tar slutt! Jeg ble senest stalket av han for en liten uke siden, da jeg var på vei hjem fra trening. Han sto å ventet utenfor og sa hvor høyt han elsket meg, og at han ikke kan forstå hvorfor jeg er så sint på han. Jeg sa det samme som jeg alltid gjør, ba han om å dra til H…… og at han ikke skal snakke til meg eller kontakte meg mer.. Hvis jeg skulle forsvinne sporløst en dag, vet dere i hvertfall at jeg har blitt stalket, og opplevd mange uønskede hendelser. Jeg har aldri møtt et menneske som har skremt meg så mye før!