Uverdig behandling

Denne mailen mottok jeg nå nylig, og jeg blir virkelig trist! Jeg så selv enkelte ting jeg reagerte på når min far var innlagt på sykehus for noen uker siden her i Norge. Dette er virkelig ikke greit på noen som helst måte! Vi betaler virkelig nok skatt til at de eldre skal ha det godt og ha et liv i verdighet. Mailen fikk jeg tilsendt av MalinHavdahl.   

Uverdig behandling.

Tenk deg at du ligger på dødsleiet. At du ikke har kontroll på kroppen og sansene dine.

Alt du kjenner er smerte og redsel.

En pleier kommer inn til deg, og du får ikke formidlet hvordan du har det, så du bruker lyder på å fortelle at du har vondt når du må bytte sengeleie. Ansiktet ditt forteller at du er redd, men du får ikke sagt hva du er redd for. Døden, eller smertene.

Du føler kanskje at du ser på pleieren, men det eneste pleieren ser er to øyer som er tåkete, og ser ut i intet.

Tenk deg så at du er pleieren. Du har ikke lyst å bytte sideleie på pasienten. Pasienten lager smertefulle lyder av den minste berøring, kaster seg tydelig etter mer luft og sperrer opp øynene.

Øynene er oppleves som fulle av redsel. Pasienten ser redd ut. Du gjør det du må. Veter munnhulen, skifter innlegg og holder pasienten i hånden mens det blir satt morfin i en Butterfly på magen.

Pasienten blir etterhvert roligere, virker mindre smertepåvirket og ser på deg. Mens ordene som ikke kunne vært klarere kommer:

IKKE GÅ FRA MEG.

Vi bor i Norge, i et av verdens lykkeligste land. Allikevel dør så mange aleine. Helt aleine. Fulle av redsel og angst.

Det er uverdig at det ligger pasienter på sykehjem, sykehus, hjemme i egen bolig og i bofelleskap som ikke har noen til å våke over seg.

Det er simpelt, uverdig og egoistisk at helse Norge ikke tar inn “fastvakt” på døende pasienter.

Døende mennesker, for de er fremdeles mennesker.

Når vi leter etter informasjon på internettet finner vi mye frustrasjon blant pårørende og helsepersonell.

Vi kan leie inn fastvakt etter observasjoner på den døende, men ofte blir det ikke sånn.

Det står i FNs erklæring at den døende skal slippe å dø aleine.

Mange har en stor angst for å dø aleine.

Vi har angst for å dø aleine.

Hvorfor får da så mange nei når det blir spurt om man kan få fastvakt hos pasienten?

Vi er klar over at det er forskjellig praksis i landet. Men det er ikke godt nok at noen gjør det og andre ikke.

Hvorfor skal helse Norge spare penger i et slikt tilfelle. Uansett hvor du bor, og om du ønsker det. Så skal du få slippe å dø aleine om du er redd for det. FN har bestemt det.

Vi skjemmes over at vi ikke kan få sitte hos den uten familie, hos den som er livredd for å dø aleine. Hos den som ikke klarer å sitte aleine hos sitt døende familiemedlem og ønsker å ha pleier til stede.

Pleie av døende må få et nytt fokus. Så alle kan få dø i trygghet, med verdighet og med omsorg rundt seg.

Stemmer å lytte til og ei hand å holde i.

Vi trenger lovfestet rett til fastvakt når vi er døende.

Skriv gjerne under HER

Jeg elsker dere

Herregud, nå når jeg har hatt mye tid til å bare slappe av, så har jeg fått gått gjennom nesten alle meldingene som dere har sendt meg. Jeg må virkelig bare si tusen takk for alle de fine meldingene! Jeg kan virkelig tåle å få hate og en skikkelig ondskapsfull kommentar i ny og ne når det generelt sett kommer så mange fine tilbakemeldinger. Det beviser bare en gang for alle det jeg tror på; jeg tror nemlig på det gode i mennesker. Ja, det har vært situasjoner som virkelig har fått meg til å tvile, og gjort meg veldig usikker på om mennesker egentlig er gode når det finnes så mye ondskapsfullt der ute. Her er noen av de fine meldingene som jeg har fått av dere

Haha ja, naturlig og naturlig. Men hyggelig uansett. 🙂

 

Noe helt grusomt som jeg aldri ville trodd foregår i Norge

Jeg er helt sjokkert. Jeg hadde aldri i mine villeste fantasier trodd at det drives en gård i Norge som avler opp hunder og katter som senere blir solgt til utlandet som forsøksdyr. Dyr som blir avlet opp til en grusom og for jævlig tilværelse. Dette er ikke greit! 

Løken Gård har flere ganger vært omtalt i media etter anmeldelse og lovbrudd. Etter en rettsak i 2007 ble gården tvunget til å utlevere sju hunder tilbake til sine eiere, etter at de hadde skjult at hundene skulle selges til dyreforsøk. De kjøpte altså hunder og katter fra privatpersoner som de skulle selge videre til dyreforsøk!

Jeg blir rett og slett helt kvalm, at dette ikke har medført at gården er blitt stengt har jeg ingen som helst forståelse for! Det burde også vært etterfulgt av fengselsstraff, og de burde blitt holdt ansvarlig for sine handlinger. Heldigvis er det flere dyrevernsorganisasjoner og privatpersoner som jobber aktivt for at denne grusomme og forferdelige gården skal legges ned. Jeg har selv signert, og kommer til å gjøre alt jeg kan for å hjelpe disse stakkars uskyldige dyrene. 

Du kan signere HER

Bildet er lånt fra Noah 

 

 

Jeg har blitt hun jeg aldri trodde jeg skulle bli!

Det er høst og mørkere tider er på vei. Jeg har hatt en lengre periode nå hvor jeg kun har vært hjemme i leiligheten min og virkelig slappet av. Det har vært utrolig deilig Men jeg har virkelig blitt LAT! Jeg slurver med alt. Jeg bruker lang tid på å stå opp. Jeg drikker gjerne to kopper kaffe før jeg tar hundene på tur. Jeg avlyser møter med venner og familie, fordi jeg heller vil være hjemme, se på serier og lese bøker. Misforstå meg rett. Det er ikke noe galt med det, men nå har jeg holdt på slik i to uker. Og da er det virkelig gale til å være meg! I dag tok jeg meg selv skikkelig sammen, og nå skal det bli nye tider med nye rutiner framover. Jeg har ikke noen planer om å ende opp som en latsabb, haha.

Er det en ting som virkelig er usunt her i livet, så er det å være lat. Det er viktig å maksimere den begrensede tiden man er på denne jorden, og få det beste ut av det. Det å bare være hjemme, se på serier og spise take away er virkelig ikke sunt i lengden. Man har også en tendens til å begynne å overtenke alt, og lage problemer som ikke eksisterer. Det finnes masse gøy man kan finne på om høsten. De gøyeste høstaktivitetene jeg vet er turer i finværet med kakao og gode venner, trening på Barrys Bootcamp, yoga, gode middager og et par glass vin med gode venner. Familiemiddager og sprangridning. 

Med tanten min som bor i Monaco. Jeg må dra å besøke henne snart.

Klar for julebord!

På ski med en som jeg er veldig glad i.

 

Med pappaen min som betyr mest for meg i hele verden

 

 

Et liv i luksus

Et luksusliv er noe mange streber etter. Spesielt i dagens samfunn der alle har det veldig godt. I Norge er jo det meste veldig rettferdig fordelt. Alle har mulighet til å ta en god utdannelse, bli det de vil, og ha det livet de ønsker. Jeg har vokst opp sammen med ekstremt rike ungdommer, og det er faktisk en overraskende stor del av de som det har gått rimelig dårlig med. To har falt i fra fordi de utviklet alvorlige rusproblemer. En har en høyere stilling i Statoil gjennom sin far, men er fullstendig gal og utagerende. Men vi som har vokst opp med vedkommende er jo selvfølgelig glad i han. En har tatt doktorgrad i marinebiologi, og har nettopp flyttet tilbake til Bergen. Tre av jentene er gift, har barn og er hjemmeværende. 

Og så har du meg som stiller opp i alle slags mulige tv-programmer, reiser verden rundt og alltid er på nye eventyr. Jeg har sett så utrolig mye, og jeg har reflekterert en del over at  jeg har vokst opp med ungdommer fra de rikeste og mest innflytelserike familiene i Bergen. Det jeg tenker nå, noen år klokere, er at jeg tror ikke det er bra å ha det for godt. Det er helt klart ikke bra å være for bortskjemt. Man mister bakkekontakt og realistiske forventninger til livet og menneskene rundt seg. Ting blir fort kjedelig, og man blir litt trangsynt. Jeg hadde lenge et veldig feil syn på hvordan verden fungerer, og jeg sliter nok litt med det den dag i dag også.

Jeg forstår virklig ikke hvorfor så mange streber etter luksus, fordi livet er ganske enkelt. TING VIL ALDRI GJØRE DEG LYKKELIG. Selvfølgelig er det gøy å shoppe, dra på spa, ha dyre hobbyer, osv. Men det viktigste er helt klart familie, venner og kjæreste. Har du en god og kjærlig familie, gode venner og en kjæreste som forguder deg, ja da spiller det virkelig ikke noen rolle om vesken din er fra Michael Kors eller Chanel. 

 

Jeg tok det rette valget

Ja, jeg tok helt klart det rette valget da jeg valgte å starte et nytt liv med å dra til Sør Amerika. Jeg har virkelig funnet en ny mening med livet, og det føles så godt! Noen ganger trenger vi å komme oss ut i verden, ut av vår egen lille boble og hverdag for å bli kjent med oss selv på nytt. Det er så viktig å prøve nye ting. Se nye kulturer, og ikke minst møte nye mennesker. Det har helt klart gitt mersmak, og jeg har så lyst til å reise til India, Brasil og Kina. Veldig spennende land, og jeg har hørt så mye om disse plassene fra mennesker som har vært der.

Jeg er helt klart blitt mye mer spirituell nå, etter alt jeg har opplevd på den siste reisen min. Det er viktig å minne seg selv på at vi er en del av noe mye større, og at endring er en naturlig, men tøff del av livet. Jeg møtte blant annet en veldig kjent modell på reisen min. Hun var helt nydelig og utrolig hyggelig. Etter noen dager åpnet vi oss opp for hverandre, og delte ting som har vært tøffe. Lite visste jeg om at den historien hun skulle dele med meg er en av de tristeste jeg har hørt. Hun er nemlig mor til en liten datter som lider av en sykdom som gjør at hun kommer til å leve til hun er maks 4 år. Hun er to år nå. Hun var så sterk, og fortalte meg at hun var bare glad for hver eneste dag hun fikk med datteren. Hun skulle være sterk, så datteren ikke ble trist av at hun er trist. Det finnes dessverre så mye trist og urettferdig mellom himmel og jord, men denne damen gjorde virkelig stort inntrykk på meg.

Har dere opplevd noe lignende eller har dere noe reiseanbefalinger? 

 

 

I kveld blir det Drama

Haha, i kveld blir det drama på Charterfeber. Jeg tror det var den eneste dagen vi lagde skikkelig bråk, det var ikke måte på. Mennesker fra England kan jo ha en tendens til å være veldig høylytte og ta mye plass, og da tar det ikke lang tid før det blir litt klikk fra alle kanter.

Det er nok få mennesker som synes sigarettrøyk er like ekkelt som oss. Jeg blir seriøst dårlig av røyklukt, synes det er helt forferdelig! Noe mennesker som røyker gjerne ikke tenker over. Heldigvis roet situasjonen seg ned, og det ble en kjempegøy båttur på meg og Aurora.

Jeg er nok en person som det skal litt ekstra til for at jeg skal orke å ta en konfrontasjon med andre. Men stortsett er jeg ganske CARE, med mindre det er noe som setter meg litt ut. Det er begrenset med hvor mye jeg gidder å bry meg om andre mennesker. Hvis ikke de har fått god oppdragelse hjemme, er det en jobb jeg ikke ønsker å ta på meg. Men jeg blir faktisk litt satt ut til tider over hvor lite respekt enkelte mennesker viser.☠

 

Når exen blir en plage

Jeg sliter skikkelig om dagen, det er så slitsomt med mennesker som på død og liv skal henge seg på deg hele tiden. Når jeg skilte lag me exen min, ble vi enige om at vi skulle være venner. Dessverre har dette vennskapet tatt litt av til tider… Han ringer meg stadig vekk, og ja, jeg synes det blir litt mye til tider. Når jeg ikke svarer, ringer han min far. Men pappa orker ikke prate med han, haha. Så det er jo bra, men jeg synes det er veldig spesielt…

Det kunne aldri falle meg inn å ringe moren hans dersom han ikke tok tlf… Er dette normalt? Ikke vet jeg!

Jeg tror jeg må bli flinkere til å sette grenser, noe jeg egentlig ikke har problemer med. Kanskje er dette å være venn med exen er et veldig vanskelig prosjekt. Fordi det vil jo alltid være “noe” der, til tross for at man legger det helt bak seg. Dessuten blir det fort sjalusi fra andre kanter. Vel, jeg er egentlig ganske god venn med alle exene mine. Jeg har en veldig god tone med de fleste av dem, når jeg møter dem ute osv. Det er godt mulig man bare må ta tiden til hjelp. 

Jeg forstår virkelig ikke at gutter mener jenter er dramaqueens osv. Jeg har mye mer erfaring med gutter som lager drama, haha. Denne exen har virkelig tatt av på alle måter, og jeg er utrolig glad for at det er et tilbakelagt kapittel i livet mitt. Dessuten kan man lære mye om seg selv i et forhold.

 

 

Mitt møte med et synsk medium

Jeg har alltid drømt om å møte et synsk medium. Nå var dagen kommet, og jeg stilte med et åpent sinn. Jeg visste at denne damen er ekstremt populær, og at det ikke er enkelt å få booket en time hos henne. Jeg ville ikke ha for store forhåpninger fordi jeg ikke ville bli skuffet. To timer føltes som ti minutter, og jeg ble helt i sjokk over alt hun kunne se og vite angående min fortid, mine personlighetstrekk og ikke minst hva jeg sliter med. 

Det var helt utrolig, hun kunne også fortelle meg ting om familien. Jeg ble helt satt ut. Hun fikk opp ting om f.eks min far som ikke jeg visste engang, men når jeg spurte han om det i ettertid så stemte det. Hun ga meg også veldig god veiledning om hva jeg bør gjøre dette året. Jeg ble virkelig positivt overrasket over alt hun kunne se og lese utifra fødselsdatoen min osv. Hun ville vite fødselsdatoen min på grunn  av hun brukte noe som heter nummerologi. Jeg har aldri hørt om dette før, men det er et utgangspunkt i at man har visse personlighetstrekk ut fra hvilken dato man er født på. Det er ganske interessant. 

Vi avsluttet med tarot-kort, der jeg skulle stille et spørsmål og trekke kort. Det var utrolig fascinerende, og jeg spurte om masse. Alt fra kjærlighet til utdanning osv. Det var veldig spennende, og svarene ble stort sett det samme. Jeg er veldig spent på å se om det har sendt meg i riktig retning, og om det blir slik som jeg fikk beskjed om. Det var veldig gøy, for når jeg dro ga hun meg en god klem og sa til neste gang så har hun helt klart fått en fornemmelse om at jeg kommer tilbake. Det er det veldig stor sannsynlighet for at jeg gjør etter en slik opplevelse.

Jeg ble utsatt for det frekkeste

Jeg er på vei hjem til Norge, og mellomlandet i Paris. Jeg dro innom blant annet Victoria’s Secret og noen andre butikker. Jeg fant mye jeg likte på VS, og jeg fikk assistanse til å finne størrelsen min.

Jeg valgte en pysjamas i silke, og sa jeg skulle ha den i XS. Da så damen på meg, og sa at dersom den var til meg så burde jeg ta S. Oki tenkte jeg, da er den sikkert liten i størrelsen siden jeg alltid bruker XS. Hun hentet en til meg, og til min overraskelse var den veldig stor i str, den så ut som en M. Jeg ga beskjed om at jeg skulle ha den i XS.

Da klarte hun å lire av seg at den blir nok veldig stram på deg. Jeg ble faktisk satt ut. Jeg tenkte ikke så veldig mye over det der og da, men når jeg kom i loungen og skulle ha frokost før flyet mitt gikk, ble jeg så irritert at jeg til slutt gikk på toalettet for å prøve drakten. Den passet perfekt. Kanskje jeg er for nærtagende, men jeg synes virkelig at det var ufin oppførsel. Når du jobber i en slik butikk skal du vel være hyggelig mot kundene? Det skal mye til for at jeg føler meg ubekvem, men det der tok virkelig kaka. Er det rart at man får spiseforstyrrelser, når til og med butikkpersonalet kommer med slike kommentarer. Det var virkelig ikke forventet. Det var noe med måten hun oppførte seg på, og holdningen hennes som var direkte uhyggelig. Jeg håper virkelig ikke at det er normalt. Jeg har hvert fall aldri opplevd noe lignende!