Verdens beste Batman

 Annonse – FirstVet

Som dere vet, hvis dere har lest bloggen min de siste dagene, så ble Batman akutt syk. Det var ekstremt skummelt og veldig tungt å oppleve at min lille baby hadde vondt og ikke var lik seg selv.

Det begynte jo så uskyldig på tur at Batman klødde seg og knep på øyet. Når vi kom hjem renset jeg det med øyedråper. Jeg så nøye om han hadde noe sår. Alt så normalt ut. Jeg sa til meg selv at det går nok helt fint, og i morgen er det nok ikke noe som plager han på øyet lenger.

Morgendagen kom og han knep mer på øyet enn dagen før og ville ikke at jeg skulle ta på det. På dette tidpunktet begynte stresset å vokse i meg. Vi var langt ute på landet, og det var ikke enkelt for oss å komme seg til veterinær på dette tidspunktet.

Da kom jeg på appen som jeg har på telefonen som heter FirstVet. Dette er en helt fantastisk app for firbeinte eiere, du kan ringe en veterinær på FaceTime, vise problemet og forklare symptomene. Jeg fikk klar beskjed om at jeg måtte kaste meg rundt og komme meg på en klinikk så fort som mulig.

Det var akkurat det jeg gjorde, etter en times kjøretur kom vi oss vel frem til en utrolig hyggelig øyespesialist. Hun måtte behandle Batman med mange forskjellige apparater. Han ble til og med slipt på øyet med et apparat. Han var så flink, lagde ikke en lyd, og veterinæren var så fornøyd med han! Det han var plaget med er at hornhinnen hans ikke legger seg som en glatt overflate. Den lager en ruglete overflate. Nå er han heldigvis helt fin, men dette er noe jeg må følge med på i fremtiden.

Jeg er så utrolig takknemlig for denne appen. Jeg lastet den ned for et års tid siden. Alle som har dyr forsikret i Tryg, Agria, If og Gjensidige kan bruke denne appen gratis!

Jeg oppfordrer alle som har dyr til å laste ned denne appen. Man vet aldri når en ulykke skjer, og det gir meg veldig trygghet at jeg kan avtale en time dersom det er noe jeg er usikker på eller trenger å vite angående dyrene mine❤️

Appen kan du laste ned HER❤️

Slik blir den nye hverdagen min💕

De siste ukene har jeg virkelig tatt meg skikkelig sammen! Jeg ser hvor viktig det er å ha en rutine slikt at ikke alt sklir helt ut, og dagene bare flyr avgårde. Jeg har satt meg mange mål, og jammen har jeg klart å nå de. Jeg er faktisk utrolig fornøyd. Det er jo uten tvil at når ting er vanskelig at det er ekstra hardt å pushe seg selv.

1. Jeg har bestemt meg for at jeg aldri skal sove lenger enn til 9:00. Det er utrolig deilig og komme seg opp tidlig, og det er faktisk ikke bra å sove for mye. Det er noe jeg er veldig flink til.

2. Jeg skal trene hver eneste dag. Er det noe jeg virkelig merker stor forskjell på, så er det de dagene jeg ikke er aktiv. De tre siste ukene har jeg trent hver eneste dag ofte to ganger om dagen og det gjør underverker. Det aktivitetene jeg elsker og har holdt på med den siste tiden er tur i vill natur, svømming, styrke med strikk, vekter og ball, Barrys bootcamp, ridning, yoga og zumba (det er faktisk utrolig gøy!)

3. Spise sunnere. Vi blir det vi spiser, enkelt og greit. Maten vi spiser er byggeklossene til alle cellene i kroppen vår, og vi bør tenke oss om hva vi spiser. Jeg har i flere år vært utrolig lat og kun spist ute, jeg tror jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger jeg har brukt kjøkkenet mitt. Heldigvis har jeg blitt interessert i å lage egen og sunn mat nå. Jeg syns det er så koselig, og jeg har mange venner som kommer på besøk, så lager vi god og sunn mat sammen.

4. Bruke mindre tid på nett og telefon. Kanskje du også føler deg litt truffet av dette målet. Det er ingen tvil om at telefonen og sosiale medier har en tendens til å stjele utrolig mye tid og energi. I det siste har jeg bar begynt å ha mobilen i flymodus flere ganger i løpet av dagen. Det hjelper så mye!

5. Stop and smell the flowers. Det er så lett for å la seg rive med og prøve å være med på alt som foregår rundt seg. Jeg er et ja-menneske, og har vanskelig for å si nei til mennesker jeg er glad i. De siste ukene har jeg vært mye flinkere til å si nei, slik at jeg har bedre tid til å gjøre de tingene jeg vil. Da kan jeg bruke mer tid på det jeg selv ønsker.

 

En ny diagnose?

Norge er et rart land synes jeg. Mennesker som er ufaglærte er ekstremt flink til å dele ut diagnoser i hytt og pine! Hvor ofte har man ikke hørt uttalelser som: Han/hun er narcissist, psykopat, deprimert, sosialt handkappet, og lignende.

Vi er levende mennesker, og det er ganske normalt at vi forandrer oss og får kjenne på mange forskjellige følelser i løpet av livet. Personlig mener jeg at man er et produkt av valgene man tar, og miljøet man er rundt. Det er ganske normalt å bli trist/fortvilet når livet blir røft, vi er jo ikke roboter. Sorg og vanskelige følelser er jo en del av livet, og noe vi må lære oss å håndtere.

Jeg ble faktisk litt sjokkert før jeg dro fra Bergen, for da hadde jeg time med fastlegen min som sa han kunne skrive ut antidepressiva til meg. Jeg var der fordi jeg ønsket time til psykolog. Fordi jeg ønsker å lære meg måter å håndtere stress, angst og sorg på en bedre måte eller bare få tømt meg til et menneske som er vant til å hjelpe til når livet ikke akkurat er på topp.

Jeg tror ikke på at det å putte masse kjemikalier i kroppen er noe jeg skal gjøre med det første. Selvfølgelig er det noe annet dersom en psykolog som jeg har snakket med over tid mener dette er det beste å gjøre for en periode, så kommer jeg til å høre på vedkommende. Jeg ble bare litt sjokkert over hvor lett det er å bare få det som en løsning? Har også hørt at det er lett å bli avhengig.

Jeg føler så sykt med alle som våkner opp med en klump i magen, og som går i gjennom en tøff periode livet. Jeg heier på dere. Ikke gi opp! Det er ikke flaut å ta ansvar og be om hjelp. Det er hundre prosent nødvendig for å komme seg videre, og for å legge vonde ting bak seg!❤️

 

God venn med exen?

De fleste av oss har vært der, forelsket, samboer, forlovelse? Kanskje, kanskje ikke… Selv har jeg vært i 4 seriøse forhold med veldig flotte og fine mennesker som jeg fremdeles den dag i dag er veldig glad i. Dessverre har jeg valgt å forlate disse forholdene fordi jeg gang på gang føler at det er «noe» som mangler, at jeg føler meg til tider «fanget» og at det ikke er det rette. Kansje har jeg for store forventninger til hvordan det skal føles og være? For store forventninger til de jeg er sammen med, og ikke minst meg selv? Kanskje er det beste man kan gjør og basere et forhold på et sterkt vennskap og tiltrekning? Ikke vet jeg, jeg føler meg egentlig bare mer forvirret enn noensinne… Hva om? Det er noe jeg har tenkt på mye de siste dagene, men samtidig velger jeg å være tro mot meg selv. Jeg nekter å gå all inn når det ikke føles hundre prosent riktig.

Jeg var så heldig å få telefon fra flere av exene mine og gutter jeg har datet på bursdagen min, jeg ble faktisk rørt. Jeg syns det er så kjekt at selv om ikke ting går den veien man ønsker eller planlegger, så er det fremdeles mulig å være venner og ha en hyggelig tone seg imellom.

Mitt lille barn har blitt syk

En av min største frykt er at noe skal hende med Britney og Batman. De er jo så små og sårbar. Derfor er jeg alltid veldig påpasselig når jeg tar de med i stallen og på tur, men det er superviktig å la de få lov og være hunder og kose seg, løpe rundt, snuse, leke og styre på. De er kjempe spreke, og for noen dager siden gikk vi en 5 timers tur. Da oppdaget jeg at Batman knep og klødde seg på øyet. Jeg tenkte han hadde fått en busk på øyet eller noe slikt, siden han hadde hoppet som en kanin gjennom lyng og mose i flere timer. Jeg ringte veterinæren hans i Bergen når vi kom hjem og forklarte situasjonen. Han sa at dette er farlig og jeg måtte komme meg til dyrelege så fort som mulig. Heldigvis klarte vi å finne en øyespesialist som hadde mulighet til å se på han rimelig kjapt.

Da hun så på øyet hans fant hun fort ut at hun måtte kutte vekk hud innpå øyet hans, og jeg husker bare at jeg ble sykt svimmel. Hun så det på meg, og ba meg sitte meg ned så jeg ikke skulle gå i bakken. Batman var rolig og helt fantastisk. Hun kuttet faktisk vekk hud på øyet hans uten narkose.

I morgen skal vi tilbake, og da skal han mest sannsynlig opereres. Jeg kjenner jeg gruer meg utrolig mye. Jeg har aldri opplevd å ha en syk hund  før. Det eneste Batman og Britney har gjort er tannrens, og Batman har blitt behandlet for allergi. Jeg kjenner bare at hjertet mitt er fortvilet, og jeg kunne virkelig ønske at jeg kunne forklare han alt som kommer til å skje, og at det kommer til å gå bra.. 💔

Når livet blir vanskelig

Den siste tiden har vært ganske tøff for min del. Jeg er så lei av å være sterk og positiv hele tiden når jeg innerst inne går rundt å bærer på en konstant angst om at noe skal skje med pappa. Da pappa ble innlagt på sykehus i vinter, tok det faktisk flere dager før jeg klarte å manne meg opp, og dra å besøke han. Jeg lå bare hjemme og gråt, og visste ikke hvordan jeg skulle greie å dra på sykehuset. Heldigvis kom en av mine nærmeste venninner og hjalp meg, og jeg greide å ta meg sammen og komme meg på besøk til pappa. Det var helt jævlig, men jeg er glad jeg gjorde det. Det er noe med sykehus som gir meg angst, og som stresser meg. Lukten, syke mennesker med triste øyne, de overhyggelige sykepleierne som gjør så godt de kan. Men de blir ikke like berørt eller kan forstå hva man gjennomgår, når det er det mennesket som betyr mest for deg i hele verden som er syk, og sannheten er at du har absolutt null kontroll til å påvirke noe som helst.

 

Det er nok vanskelig for mange å forstå hvorfor jeg er så glad i og knyttet til min far. Men sannheten er at jeg ble ikke kjent med pappa før i voksen alder. Jeg trodde i mange år at pappa var en psykopat, og så egentlig helt ærlig bare på han som en utømmelig lommebok. Han ga meg jo så å si alt jeg ville, hester, biler, penthouse osv. Han var ikke tilstede i livet mitt på mange år, og fra jeg var liten har det vært rettssaker mellom mamma og pappa. I mange år tok jeg selvfølgelig partiet til mamma, og trodde på alt hun sa om pappa.

 

I voksen alder er jeg blitt så glad i han, og innser at han alltid har gjort sitt beste ut fra hvordan situasjonen har vært. Virkelig, han har alltid stilt opp når jeg har gitt han mulighet til det.

 

Jeg er med pappa nesten hver dag, og hvis jeg ikke har mulighet til å møte han så FaceTimer vi. Han er det snilleste mennesket jeg vet om, og han har lært meg så mye. Han har lært meg å sette mye mer pris på naturen, tatt meg med, og lært meg litt opp i aksjer og obligasjoner. Han har gitt meg andre verdier å ta vare på, og ikke minst vist meg hvor viktig det er å omgi seg med ekte og gode mennesker.

 

Gjennom store deler av livet mitt har jeg enten shoppet for å føle meg bedre, eller bare reist og vært med venner som lever veldig ansvarsløst. Det har vært så utrolig gøy, og jeg angrer ikke på det. Problemet er bare at det blir som å leve i en boble, der livsstilen din på et eller annet tidspunkt tar deg igjen, og du innser at overfladiske relasjoner ikke er noe å hige etter.

 

Den siste tiden har jeg forsøkt å bryte gamle mønstre med å prøve å håndtere dårlige følelser på en ny og bedre måte. Jeg tilbringer mye tid i naturen. Jeg går minst en tur i en time hver eneste dag,  bruker tid på yoga, trening, prøver å lese de dagene jeg har konsentrasjon til det. Jeg har jevnlig kontakt med mine gode og ekte venner. Også bruker jeg mye mer tid i stallen. Dette er så mye bedre i lengden, og det er slik jeg holder meg selv i «sjakk».

Fine pappaen min som jeg er så glad i❤️

Et nytt liv begynner nå

Et nytt liv begynner i dag. Den siste uken har jeg virkelig reflektert og gått inn i meg selv for å prøve å finne litt ut av hva jeg vil fremover. Jeg skal ærlig innrømme at jeg er sykt sjalu på mennesker som bare vet tidlig i livet hva de vil, hva de er ment for, som jobber målrettet og finner seg til rette med karriere, jobb, familie osv. Slik har jeg aldri vært. Jeg lar meg fort rive med og har sykt vanskelig for å bestemme meg for så mye…utdanning…kjæreste…barn…? Jobb? Jeg føler meg mer forvirret enn noen gang, samtidig som jeg har en del i familien som legger sykt mye press på meg. Du må gjøre ditt, og du må gjøre datt.. Må jeg virkelig det? Nei, jeg er et stabeis, og tar alltid egne avgjørelser. Jeg er veldig glad for at jeg takket nei til å gifte meg, og at jeg ikke har barn. Jeg klarer ikke se meg selv i den rollen, i tillegg til alt det ansvaret det medfører. Jeg syns det er mye å ha ansvar ovenfor alle dyrene mine. Jeg håper og ønsker at jeg klarer å slå meg til ro på et tidspunkt, men dette må føles naturlig.

Jeg har nå valgt å forandre på en del, og jeg kommer til å legge om livet mitt. Det er spennede, men samtidig veldig skummelt. Selvdisiplin er viktig, og noe jeg trenger mer av. Jeg skal prøve å ha en fast rutine og faste oppgaver jeg skal ta meg av hver eneste uke. Min far har gitt meg mer ansvar med å ta vare på og følge opp enkelte prosjekter med eiendommene våre. For å være helt ærlig er jeg redd for å gjøre noe feil, og ikke leve opp til forventningene. Men jeg skal hvertfall gjøre mitt beste, og prøve å vise at jeg duger til litt mer enn et liv i sus og dus.

Nå er jeg tilbake på bloggen!

I skrivende stund føler jeg meg glad og sterk, men slik har det ikke vært på flere uker. Jeg sliter med å ta en del valg. Dessuten har jeg mange å ta hensyn til og mye ansvar. Da skjer det ofte at jeg kan glemme meg selv oppi det hele. Jeg har bare hatt en time out og vært masse med familie og hundene mine. Det har også vært en del turer i stallen. For meg er dette den beste måten å lade batteriene mine på.

Min far har slitt mye med helsen, så jeg går konstant rundt med angst om at noe skal skje med han. Jeg har heldigvis snakket med en psykolog om hvordan jeg skal håndtere det når tankene mine begynner å spinne. Det er et stort ansvar å ha, spesielt når man er enebarn. Jeg hjelper pappa med veldig mye. Det er så og si en fulltidsjobb å følge med, kontrollere og sjekke at alt er som det skal.

Jeg føler jeg har tatt de riktige avgjørelsene for meg selv, pappa , hesten min, Batman og Britney. Jeg trengte enkelt og greit litt tid for å finne ut hva jeg vil, og hvordan jeg kan oppnå de målene jeg setter meg.

Mange som har opplevd at noen som man er veldig glad i har blitt syk, kan nok kjenne seg igjen i at det er utrolig skremmende og utmattende. Livet er sårbart, og det har gått opp for meg nå, mer enn noensinne at det er så utrolig viktig å ta seg tid til det som betyr noe. Ta vare på de man er glad i, og ikke minst ta vare på seg selv!❤️

 

Du spør, jeg svarer

Har du kjæreste? Er du forelsket i noen?

Nei, ingen kjæreste og heller ikke forelsket i noen. Selvfølgelig har jeg enkelte jeg har et godt øye til eller som fascinerer meg. Det skumle med å være singel er at det er faktisk sykt digg, og det skal være noe veldig bra for at jeg skal satse på et forhold. Ellers er jeg veldig fornøyd med alle gode venninnene og kompisene mine som gjør hverdagen kjekk og spennende.

Når var sist du hadde sex?

Alt for lenge siden, hmmmmmmmm.

Angrer du på noen av operasjonene?

Det er vanskelig å si. Jeg ser jo veldig naturlig ut, og det har jo gjort meg til den jeg er i dag. Jeg føler på mange måter at  kanskje var det unødvendig, og at jeg kanskje har tatt litt for lett på det. Jeg har kanskje hatt et naivt syn på hva jeg faktisk har gjort, og det innbærer jo alltid en risiko med å fikse på seg selv.

Hvor mye penger bruker du i løpet av en måned?

Veldig varierende. Jeg har enkelte måneder jeg bruker mye, og andre ganger jeg bruker lite. Jeg prøver faktisk å leve litt mer bærekraftig og heller shoppe mindre, kaste mindre mat osv. Selv om jeg syns dette er veldig vanskelig til tider.

Hva syns du om årets sesong av Charterfeber og After beach ?

Jeg er så fornøyd, og jeg storkoste meg virkelig med Charlotte og Inger.

Hvorfor reiste du ikke med Aurora i årets sesong av Charterfeber?

Jeg har svart på dette før. Aurora og meg kjente nok litt på det at vi vil veldig forskjellige ting når vi er på ferie, og det var ikke så lett for oss å bli enige om aktiviteter og sånt. Men kjekt å se episoder av hun og familien, de byr virkelig på seg selv.

Hva er favoritt fargen din?

Vanskelig å velge, men er veldig glad i hvit og lyseblå.

Hva synes du om at noen kalte deg rasist på bloggen?

Det faller på sin egen urimelighet. Derfor jeg ikke har tatt meg tid til å svare på kommentaren du henviser til. Jeg har så mange venner som kommer fra så mange forskjellige steder i verden. Jeg hater diskriminering, og rasisme er noe av det verste jeg vet. Alle mennesker er like mye verdt, og det er både trist og grusomt at det fremdeles finnes steder der mennesker blir diskriminert og behandlet dårlig.